Litteratur- og mediavev

 

 

 

Assia Djebar

 

 

Assia Djebar (født 1936) er en algerisk forfatter som skriver på fransk. Hun er også regissør, historiker og universitetslektor. Djebar regnes blant Maghrebområdets viktigste og mest aktuelle forfattere og intellektuelle.

Djebars egentlige navn er Fatima-Zohra Imalalyène. Hun blir født inn i en storfamilie med en berberisk mor og arabisk far. Familien lever stort sett etter arabiske strukturer. Faren er en av de få algeriske grunnskolelærere under det franske kolonistyret. På den ene siden muliggjør han datterens utdannelse og bevegelsesfrihet i det offentlige rom. På den andre siden forbyr han henne enhver kontakt med det motsatte kjønn. I romanen L’amour, la fantasia (1985) beskriver Djebar sin oppvekst mellom tradisjonelle og moderne strukturer i et Algerie under den franske kolonimaktens styre.

I 1955 begynner hun å studere historie i Paris og blir den første kvinnelige algeriske studenten ved et fransk eliteuniversitet. Etter to år må hun imidlertid forlate universitet fordi hun deltar i markeringer mot det franske kolonistyret i Algerie.

Hun avslutter studiene sine i Tunis og har siden virket blant annet som journalist, universitetslektor i historie og teatervitenskap ved ulike universiteter verden over, som forfatter og filmskaper.

I 1957 utgir hun sin første roman, La soif, der hun beskriver en ung algerisk kvinnes frigjøringsforsøk i tiden før uavhengighetskampen. For ikke å støte familien sin eller sette den i fare, tar hun navnet Assia Djebar før boken publiseres.

I sine tidlige verk skildrer Djebar ofte følelser og ønsker av intellektuelt orienterte arabiske kvinner som ikke kan ytre seg fritt. På 1970-tallet tar forfatteren en pause fra skrivingen, og når hun begynner å skrive igjen på 1980-tallet, preges hennes tekster av en ny språkbevissthet. Nå integrerer hun også arabiske og berberiske vendinger i tekstene, og noen tekster kretser omkring berberiske kvinner som er uten forankring i et skriftspråk.

I hennes senere verk tar også den algeriske uavhengighetskampen større plass. Tekstene fortoner seg som en vev av stemmer. Algeriske protagonisters ytringer knyttes sammen med diskurser fra kolonihistorien og frigjøringskampen. Tekstene gjennomsyres av kulturelle og historiske henspillinger. I romanen La femme sans sépulture (2002) forteller Djebar historien til den sterke kvinneskikkelsen Zoulikha – en skikkelse fra forfatterens barndom. Under frigjøringskampen dannet Zoulikha et motstandsnettverk av kvinner som sto imot kolonimakten. Hun må imidlertid flykte opp i fjellene hvor hun blir tatt til fange av kolonistyrkene. Hun blir sporløst borte. Romanen La disparition de la langue française (2003) handler om protagonisten Berkane som vender tilbake til Algerie etter å ha bodd tjue år i Frankrike. Boken kretser omkring hans minner om oppveksten under frigjøringskampen, og utviklingen i retning av et islamistisk-fundamentalistisk styre i Algerie problematiseres.

Djebar er blitt tildelt en rekke litterære priser for sine verk og siden 2005 er hun medlem i Académie française.
 
 

 

 

 

Nettsider om Assia Djebar

Djebars tekster er nok ikke blant de lettest tilgjengelige språklig sett, men absolutt overkommelige for personer med viderekomne nivå. Det lønner seg imidlertid å  kjenne litt til innholdet av verket man har plukket ut, før man setter i gang med lesingen.

 

 

 

 

  (Lenker til sider på fransk)

Biografi

Om Djebars verk

La femme sans sépulture

La disparition de la langue française

Djebar og l'Académie française