
|
|
Scholastique
Mukasonga (f 1956) er en rwandisk forfatter som i dag bor i Frankrike og skriver
på fransk. Hun er utdannet sosialarbeider og jobbet blant annet i FN-systemet
før hun flyttet til Frankrike med sin franske ektemann. I 1994 blir nesten 40 av
hennes familiemedlemmer drept under folkemordet mot tutsiene. Folkemordet og
forfølgelsen av tutsiene gjennomsyrer nesten hele hennes forfatterskap som har
sterke selvbiografiske trekk. Mukasonga hadde allerede bodd i Frankrike i to
år da folkemordet skjedde. Først i 2004 følte hun seg sterk nok til å besøke
Rwanda igjen. I kjølvannet av dette oppholdet utkommer hennes første verk
Inyenzi ou les Cafards. Det er en selvbiografisk tekst der Mukasonga
forteller om moren og barndommen sin på 60-tallet der hennes familie i likhet
med andre tutsi-familier allerede var utsatt for massive forfølgelser.
Neste bok La Femme aux pieds nus utkommer i 2008. Denne boken omhandler
igjen moren hennes og de andre kvinnene i barndomslandsbyen som gjorde alt for å
redde barna sine fra død og forfølgelse.
2010 utgir hun novellesamlingen
LIguifou og 2012 romanen Notre dame du Nil hvor hun beskriver
en internatskole som ligger høyt oppe i fjellene og hvor det utspiller seg
etniske konflikter. Romanen er en fiksjon, men baserer seg på selvbiografiske
elementer.
2014 utkommer novellesamlingen Ce que murmurent les
collines. Samlingen er Mukasongas første verk som ikke tematiserer
folkemordet. De baserer seg på muntlig overleverte fortellinger fra Rwanda og
inneholder fine skildringer av landets tradisjonelle levemåte.
Romanen
Cur Tambour fra 2016 omhandler den rwandiske sangeren Kitami og hennes
mysteriøse død.
2018 utkommer Un si beau diplôme som igjen er
et selvbiografisk verk. Hun forteller om hvor vanskelig det har vært for henne å
oppnå sitt diplom som sosialarbeider. Hun måtte først studere som flyktning i
Burundi ettersom hun ikke hadde mulighet til å studere i sitt hjemland Ruanda på
grunn av forfølgelsene tutsiene ble utsatt for. Senere måtte hun studere engang
til i Frankrike hvor hennes afrikanske utdannelse ikke var godkjent til tross
for at hun allerede hadde jobbet flere år i FN-systemet.
Mukasonga
skriver om alvorlige temaer som diskriminering og forfølgelse med fokus på det
allmennmenneskelige og ofte hverdagslige. Dette skaper en nærhet og leserne kan
ofte lett identifisere seg med personene som skildres. Tekstene hennes
gjennomsyres dessuten av mye varme og humor. .
|