
|
|
Christa Wolf (født 1929) er en sammensatt og noe kontroversiell tysk forfatter
med bakgrunn fra det tidligere DDR.
Hun begynner sin karriere med en positiv og lojal holdning til den sosialistiske
samfunnsstrukturen. Individet og dets rettigheter er imidlertid fra begynnelsen
av et sentralt tema i tekstene. I debutromanen Der geteilte Himmel (1963)
problematiserer hun ved hjelp av en kjærlighetshistorie aspekter ved Tysklands
todeling. Forholdet mellom den unge studenten Rita Seidel og den etter hvert
regimekritiske kjemikeren Manfred Herrfurth går i stykker når han forlater DDR
til fordel for Vest-Tyskland. Romanen får en svært positiv mottakelse i DDR og
vekker også oppsikt i Vest-Tyskland.
Med sin neste roman Nachdenken über Christa T (1968) kommer Wolf i
konflikt med sensuren. Romanens tema er selvrealisering, fortelleren reflekterer
over sin tidligere studiekollega Christa T. som knuses av misforholdet mellom
samfunnsmessige krav og ønskene om en individuell utvikling. Hun trekker seg
tilbake og dør til slutt av en kreftsykdom. Med sin implisitte kritikk av det
totalitære regimes individundertrykkende mekanismer møter denne teksten stor
motstand av DDR-sensuren. Det gis bare tillatelse til opptrykk av noen få
eksemplarer.
I den selvbiografiske romanen Kindheitsmuster (1976) setter forfatteren
søkelys på Tysklands nasjonalsosialistiske fortid – et emne som bare i liten
grad bearbeides i kommuniststaten. Ved å skildre sin egen familie belyser hun
hvordan nasjonalsosialismen fungerte i hverdagen, i et samfunn av preget av
medløpere.
I 1976 protesterer Wolf mot at den regimekritiske visesangeren og lyrikeren Wolf
Biermann utvises fra DDR- staten. Som følge av protestene blir hun selv
utestengt fra landets forfatterforening. Wolf trekker seg nå tilbake til
fortiden i sine neste verk. I romanen Kein Ort. Nirgends (1979) er
handlingen lagt til 1804. Romanen skildrer Heinrich von Kleist og Karoline von
Günderode, to forfatterspirer, på hver sin måte i konflikt med samfunnet.
I romanen Kassandra (1983) går hun helt tilbake til antikken. Gjennom
myten om den trojanske prestinnen skildrer hun en kvinneskjebne i et
patriarkalsk og krigersk samfunn. Romanen får internasjonal oppmerksomhet.
Etter DDR-regimets fall i 1989 kommer Wolf i en vanskelig posisjon. Mange
beskylder henne for å ha vært en ”temmet regimemotstander” og i grunnen egentlig
kollaboratør. Hun og ektemannen var imidlertid fra 1969 frem til regimets fall i
STASIs søkelys. I 1990 utgir Wolf den lille tekstsamlingen Was bleibt
hvor fortelleren skildrer sine erfaringer med å bli overvåket av STASI.
Samlingen møter mye kritikk og forfatteren anklages blant annet for å være
hyklersk. Situasjonen blir ikke bedre når det i 1993 blir kjent at Wolf selv fra
1959 til 1962 virket som agent for STASI.
Skriving er Wolfs middel til bearbeiding og selvkritisk refleksjon. I 1999 utgir
hun Hierzulande Andernorts en samling av essays, taler og noveller. I
2002 utkommer fortellingen Leibhaftig hvor Wolf gjenopptar tråden fra
Nachdenken über Christa T. Igjen møter vi en dødssyk kvinne i DDR-samfunnet,
og som i Nachdenken über Christa T er også denne kvinnens syke kropp et
bilde på samfunnsmessige misforhold. Mens Christa T dør, virker imidlertid
kvinnen i Leibhaftig som sin egen terapeut og frigjør seg fra illusjoner.
|