Christa Wolf

Christa Wolf (født 1929) er en sammensatt og noe kontroversiell tysk forfatter med bakgrunn fra det tidligere DDR.

Hun begynner sin karriere med en positiv og lojal holdning til den sosialistiske samfunnsstrukturen. Individet og dets rettigheter er imidlertid fra begynnelsen av et sentralt tema i tekstene. I debutromanen Der geteilte Himmel (1963) problematiserer hun ved hjelp av en kjærlighetshistorie aspekter ved Tysklands todeling. Forholdet mellom den unge studenten Rita Seidel og den etter hvert regimekritiske kjemikeren Manfred Herrfurth går i stykker når han forlater DDR til fordel for Vest-Tyskland. Romanen får en svært positiv mottakelse i DDR og vekker også oppsikt i Vest-Tyskland.

Med sin neste roman Nachdenken über Christa T (1968) kommer Wolf i konflikt med sensuren. Romanens tema er selvrealisering, fortelleren reflekterer over sin tidligere studiekollega Christa T. som knuses av misforholdet mellom samfunnsmessige krav og ønskene om en individuell utvikling. Hun trekker seg tilbake og dør til slutt av en kreftsykdom. Med sin implisitte kritikk av det totalitære regimes individundertrykkende mekanismer møter denne teksten stor motstand av DDR-sensuren. Det gis bare tillatelse til opptrykk av noen få eksemplarer.

I den selvbiografiske romanen Kindheitsmuster (1976) setter forfatteren søkelys på Tysklands nasjonalsosialistiske fortid – et emne som bare i liten grad bearbeides i kommuniststaten. Ved å skildre sin egen familie belyser hun hvordan nasjonalsosialismen fungerte i hverdagen, i et samfunn av preget av medløpere.

I 1976 protesterer Wolf mot at den regimekritiske visesangeren og lyrikeren Wolf Biermann utvises fra DDR- staten. Som følge av protestene blir hun selv utestengt fra landets forfatterforening. Wolf trekker seg nå tilbake til fortiden i sine neste verk. I romanen Kein Ort. Nirgends (1979) er handlingen lagt til 1804. Romanen skildrer Heinrich von Kleist og Karoline von Günderode, to forfatterspirer, på hver sin måte i konflikt med samfunnet.

I romanen Kassandra (1983) går hun helt tilbake til antikken. Gjennom myten om den trojanske prestinnen skildrer hun en kvinneskjebne i et patriarkalsk og krigersk samfunn. Romanen får internasjonal oppmerksomhet.

Etter DDR-regimets fall i 1989 kommer Wolf i en vanskelig posisjon. Mange beskylder henne for å ha vært en ”temmet regimemotstander” og i grunnen egentlig kollaboratør. Hun og ektemannen var imidlertid fra 1969 frem til regimets fall i STASIs søkelys. I 1990 utgir Wolf den lille tekstsamlingen Was bleibt hvor fortelleren skildrer sine erfaringer med å bli overvåket av STASI. Samlingen møter mye kritikk og forfatteren anklages blant annet for å være hyklersk. Situasjonen blir ikke bedre når det i 1993 blir kjent at Wolf selv fra 1959 til 1962 virket som agent for STASI.

Skriving er Wolfs middel til bearbeiding og selvkritisk refleksjon. I 1999 utgir hun Hierzulande Andernorts en samling av essays, taler og noveller. I 2002 utkommer fortellingen Leibhaftig hvor Wolf gjenopptar tråden fra Nachdenken über Christa T. Igjen møter vi en dødssyk kvinne i DDR-samfunnet, og som i Nachdenken über Christa T er også denne kvinnens syke kropp et bilde på samfunnsmessige misforhold. Mens Christa T dør, virker imidlertid kvinnen i Leibhaftig som sin egen terapeut og frigjør seg fra illusjoner.
 

Nettsider om Christa Wolf  

Christa Wolfs  tekster vil være tilgjengelige for personer med tyskkunnskaper på videregående nivå. Enkelte verk er også oversatt til norsk

Biografiske data

Liv og verk

Nettside om Christa Wolf