
|
|
Assia Djebar (født
1936) er en
algerisk forfatter som skriver på fransk. Hun er også regissør, historiker og
universitetslektor. Djebar regnes blant Maghrebområdets viktigste og mest
aktuelle forfattere og intellektuelle.
Djebars egentlige navn er Fatima-Zohra Imalalyène. Hun blir født inn i en
storfamilie med en berberisk mor og arabisk far. Familien lever stort sett etter
arabiske strukturer. Faren er en av de få algeriske grunnskolelærere under det
franske kolonistyret. På den ene siden muliggjør han datterens utdannelse og
bevegelsesfrihet i det offentlige rom. På den andre siden forbyr han henne
enhver kontakt med det motsatte kjønn. I romanen L’amour, la fantasia
(1985) beskriver Djebar sin oppvekst mellom tradisjonelle og moderne strukturer
i et Algerie under den franske kolonimaktens styre.
I 1955 begynner hun å studere historie i Paris og blir den første kvinnelige
algeriske studenten ved et fransk eliteuniversitet. Etter to år må hun
imidlertid forlate universitet fordi hun deltar i markeringer mot det franske
kolonistyret i Algerie.
Hun avslutter studiene sine i Tunis og har siden virket blant annet som
journalist, universitetslektor i historie og teatervitenskap ved ulike
universiteter verden over, som forfatter og filmskaper.
I 1957 utgir hun sin første roman, La soif, der hun beskriver en ung
algerisk kvinnes frigjøringsforsøk i tiden før uavhengighetskampen. For ikke å
støte familien sin eller sette den i fare, tar hun navnet Assia Djebar før boken
publiseres.
I sine tidlige verk skildrer Djebar ofte følelser og ønsker av intellektuelt
orienterte arabiske kvinner som ikke kan ytre seg fritt. På 1970-tallet tar
forfatteren en pause fra skrivingen, og når hun begynner å skrive igjen på
1980-tallet, preges hennes tekster av en ny språkbevissthet. Nå integrerer hun
også arabiske og berberiske vendinger i tekstene, og noen tekster kretser
omkring berberiske kvinner som er uten forankring i et skriftspråk.
I hennes senere verk tar også den algeriske uavhengighetskampen større plass.
Tekstene fortoner seg som en vev av stemmer. Algeriske protagonisters ytringer
knyttes sammen med diskurser fra kolonihistorien og frigjøringskampen. Tekstene
gjennomsyres av kulturelle og historiske henspillinger. I romanen La femme
sans sépulture (2002) forteller Djebar historien til den sterke
kvinneskikkelsen Zoulikha – en skikkelse fra forfatterens barndom. Under
frigjøringskampen dannet Zoulikha et motstandsnettverk av kvinner som sto imot
kolonimakten. Hun må imidlertid flykte opp i fjellene hvor hun blir tatt til
fange av kolonistyrkene. Hun blir sporløst borte. Romanen La disparition de
la langue française (2003) handler om protagonisten Berkane som vender
tilbake til Algerie etter å ha bodd tjue år i Frankrike. Boken kretser omkring
hans minner om oppveksten under frigjøringskampen, og utviklingen i retning av
et islamistisk-fundamentalistisk styre i Algerie problematiseres.
Djebar er blitt tildelt en rekke litterære priser for sine verk og siden 2005 er
hun medlem i Académie française.
|
Djebars tekster er
nok ikke blant de lettest tilgjengelige språklig sett, men absolutt
overkommelige for personer med viderekomne nivå. Det lønner seg imidlertid å
kjenne litt til innholdet av verket man har plukket ut, før man setter i gang
med lesingen.
|
|
(Lenker
til sider på fransk)
Biografi
Om Djebars verk
La femme sans
sépulture
La
disparition de la langue française
Djebar og l'Académie
française
|