|
|
Thomas
Mann (1875-1955) er blant de mest betydningsfulle tyske forfattere
internasjonalt – han døde for 50 år siden, og minnes i år med både nyutgivelser og
nyoversettelser fra hans omfattende forfatterskap. Mann er representant for den
psykologiske litteraturen som vokste frem rundt forrige århundreskifte. Han er
kjent for sine granskende personskildringer, og hans verk preges på samme tid av
pessimisme og ironi. Spenningsforholdet mellom realitet og kunst så vel som
kunstnerproblematikk generelt er ofte sentrale temaer i hans romaner og
noveller.
Mann vokste opp som kjøpmannssønn i Lübeck og erfaringer fra oppvekstmiljøet
preger hans tidlige verk, deriblant debutromanen Buddenbrooks (1901) og
novellen Tonio Kröger (1903). I Buddenbrooks beskriver han en
hanseatisk kjøpmannsfamilie i Lübeck over en tidsperiode på ca 40 år.
Familieskildringen er et interessant tidsdokument ved at den bygger på
autentiske kretser i byen. Det borgerlige kjøpmannsmiljøet beskrives på en noe
ironisk distansert måte og som undertittelen Verfall einer Familie
indikerer, fremstilles familiens utvikling mot sin undergang. I begynnelsen er
familien rik og velansett og familiens overhoder er opptatt av å sikre status og
formue. Etterkommerne egner seg imidlertid mindre til forretninger, de er
snarere utstyrt med kunstneriske anlegg. Som typisk for Mann er de, som
representanter for det kunstneriske, knyttet til sykdom, død og forfall; etter
hvert bidrar de til familiens forfall.
Som Buddenbrooks kretser også novellen Tonio Kröger omkring et
spenningsforhold mellom borgerlig livsførsel og kunstnertilværelse. Igjen er
store deler av handlingen lagt til Lübeck hvor hovedfiguren Tonio vokser opp.
Hans far er en av Lübecks velstående kjøpmenn, hans mor er fra Italia. Tonios
sydlandske bakgrunn og sydlandske utseende forbindes i nordtyske Lübeck med
ansvarsløse kunstnertyper og gutten vekker mistillit blant befolkningen. Han
flytter og blir faktisk kunstner. Gjennom hele livet preges han av en indre
konflikt, han forakter det velstrukturerte borgerlige livet som de lyse
menneskene i Lübeck representerer, samtidig som han føler stor tiltrekning til
nettopp dette livet og disse menneskene.
Der Tod in Venedig (1912) er blant Manns mest kjente noveller. Verket har
en dyptgripende psykologisk tematikk. Ved å skildre en eldende forfatters
lidenskaplige opptatthet av en ung gutt problematiserer Mann konflikten mellom
lidenskap og selvbeherskelse, liv og død.
Romanen Der Zauberberg (1924) er en kombinasjon av tids- og
dannelsesroman. Vi møter en ung mann som gjennomgår en form for utviklings- og
dannelsesprosess på et sanatorium for tuberkulosepasienter. Hans Castorp besøker
sin tuberkuløse fetter på et sanatorium i alpene i Sveits. Kort før han skal
reise hjem igjen, viser det seg at også han har symptomer på tuberkulose, og
avreisen utsettes. Under oppholdet stifter Castorp bekjentskap med ulike
representanter for datidens intellektuelle borgerskap samt at han forelsker i en
gift dame. Han blir sju år på sanatoriet som han til slutt forlater for å delta
i første verdenskrig.
Mann får nobelprisen i litteratur i 1929. Fire år senere forlater han det
nasjonalsosialistiske Tyskland og flytter til USA. 1933 utkommer også første
bind av det bredt anlagte historiske romanverket Joseph und seine Brüder
(1933-1943). Verket omfatter fire bind og Mann belyser her allmennmenneskelige,
etiske problemstillinger gjennom skildringer av en historisk epoke.
Doktor Faustus (1947) er en fiktiv biografi om komponisten Adrian
Leverkühn. Romanen omhandler på mange måter Tysklands historie og annen
verdenskrig. I romanens sentrum står imidlertid musikken, især tolvtonemusikken.
På slutten av sitt liv flytter Mann tilbake til Europa og bosetter seg i Sveits.
Her gir han seg i kast med sin siste roman Die Bekenntnisse des Hochstaplers
Felix Krull (1954). Med mye ironi og humor foreller romanen livet til
svindleren Felix Krull som stadig lurer til seg goder og fordeler. Romanen ble
ikke fullført.
|