|
|
Terézia Mora (født 5. februar 1971) er en av de yngre og svært interessante tyske
samtidsforfattere. Hun utmerker seg gjennom en særegen og tankevekkende
skjønnlitteratur.
Mora vokser opp i en ungarsk-tysk familie i Sopron i Ungarn. Etter de
politiske omveltningene i Ungarn i 1990 flytter hun til Berlin for å studere
ungarsk og teatervitenskap. Hun utdanner seg også til filmmanusforfatter. I dag
er hun bosatt i Tyskland hvor hun virker både som skjønnlitterær forfatter,
filmanusforfatter og oversetter fra ungarsk. Mora har mottatt en rekke priser
for sitt forfatterskap, sine filmanuser og oversettelser.
Novellesamlingen Seltsame Materie (1999) og romanen Alle Tage (2004) er blant
verkene som har vekket størst oppmerksomhet i Tyskland. Novellesamlingen
Seltsame Materie rommer en rekke eiendommelige og svært tankevekkende
tekster. Mora forflytter seg tilbake i tid til et Ungarn bak jernteppet.
Handlingen i novellene utspiller seg i grenseområdet mot Vesten på 70-
og 80-tallet. Novellene er rystende og pessimistiske
miljøstudier av ulike forhold på den ungarske landsbygda ved den stengte
grensen. Menneskene som fremstilles ferdes i ensformige omgivelser, de bor i
landsbyer hvor det bare finnes en fabrikk, kirke, kro og fotballplass, og de
lever i et fravær av stimuli og ytre impulser. Tekstene beveger seg langt utover
de konkrete miljøskildringene, vi har å gjøre med krevende litteratur. Novellene
utmerker seg gjennom en avansert oppbygning, hvor grensene for den episke genren
tøyes gjennom et fortettet, poetisk språk. På ulike måter lykkes forfatteren
ikke bare i å beskrive et isolert samfunn, men også i å gjenspeile selve den
tyngende opplevelsen av isolasjon.
Alle Tage er Moras første roman. Igjen utspiller seg handlingen noe
tilbake i tid, i perioden omkring krigen i Eks-Jugoslavia der mange mennesker
måtte flykte fra hjemmene sine. Sentralt i romanen er skildringen av en
flyktnings rotløse tilværelse. Hovedpersonen i romanen er Abel Nema, flyktning
fra Balkan-området. Beskrivelsen av hans situasjon som flyktning med usikre kår
utvides i romanen til en mer allmenn identitetsproblematikk. I likhet med
novellesamlingen Seltsame Materie er også denne teksten svært kompleks og
gjennomarbeidet både språklig og litterært. Den utfordrer leseren med
hentydninger, spørsmål og ironi.
|