|
|
Rumenskfødte Herta Müller (født 1953) regnes som en av de mest markante stemmene
blant forfatterne som i de siste tiårene har tematisert totalitære forhold under
de tidligere kommuniststatene i Øst-Europa. Hun tilhører den tyske minoriteten i
Banatprovinsen i Romania og er i dag bosatt i Tyskland. Müller emigrerte fra
Romania i 1987 etter å ha vært utsatt for restriksjoner og yrkesforbud fordi hun
nektet å samarbeide med Romanias hemmelige politi Securitate.
Forfatteren står bak en rekke sterke, egenartede romaner, som Herztier
(1994) og Heute wär ich mir lieber nicht begegnet (1997), hvor hun ved
hjelp av en karakteristisk gjenstandsmetaforikk og surrealistiske virkemidler
kartlegger et totalitært regimes virkemåte. Sentralt i Müllers diktaturanalyse
er fokuset på språket – i essaysamlinger som bl.a. Hunger und Seide
(1995) analyserer hun hvordan ordenes mening stadig forskyves i et diktatur ved
at deres opprinnelige betydning forandres til et nytt og påtvunget innhold.
I diktsamlingene Im Haarknoten wohnt eine Dame (2001) og Die blassen
Herren mit den Mokkatassen (2005) behandler Müller denne språktematikken på
en svært original og overraskende leken måte. Hun gir seg i kast med bokstavelig
talt å konkretisere språkforskyvningen: Diktsamlingene fortoner seg som
omfattende "klippe-og-lime-prosjekter". Tekstene er satt sammen av ord og
bokstaver klippet ut av aviser og magasiner. Ved hjelp av collageteknikken
foretar Müller en eksperimentell etterligning av diktaturets maktspråk. Hun
belyser ulike aspekter ved dets funksjonsmåte og utfordrer samtidig leseren
gjennom underfundige språklek. Løsrevet fra deres opprinnelige kontekst er
bokstavene og ordene nå – på en til tider absurd og meningsløs måte – føyd
sammen til nye setninger og ordkombinasjoner. I tillegg til diktene utgjør
forfatterens illustrasjoner en vesentlig del av bøkenes sterke appell.
Illustrasjonene er i likhet med tekstene utført i collageteknikk. Fremstillingen
av en grotesk forvridd virkelighet videreføres i bildecollagene ved at
avbildninger av ulike gjenstander og fenomener smeltes sammen til et bilde.
Med Der König verneigt sich und tötet (2003) foreligger en form for
selvbiografi. Det er en samling essayistiske tekster hvor Müller forteller om
sin oppvekst i en banat-tysk landsby, om sine erfaringer fra det diktatoriske
overvåkningssamfunnet under Ceausceşcus Romania og sitt møte med Tyskland som
innvandrer. Samlingen inneholder dessuten en rekke refleksjoner omkring
litteratur og språk; forfatteren er tospråklig, som banat-tysker har hun tysk
som morsmål og i tillegg behersker hun selvsagt rumensk flytende.
|